Senjahopen

Fra ytterste Yttersia til godt innafor Ring 2
Etter ca. seks album, et par hundre konserter og tusenvis av klistremerker på de utenkeligste steder er det ingen tvil om at alle rockeinteresserte her på berget har hørt om Senjahopen.
Musikalsk befinner Senjahopen seg i et slags landskap preget av energisk 70-talls britisk pubrock blandet med amerikansk countryrock. Men etter å ha tilsatt en dråpe sologitar, en god skvett visetradisjon og mye godt humør har de endt opp med sin egen umiskjennelige lurvete og vindskeive vri. Noe de nordnorsk-språklige tekstene er med på å understreke. Her blir både livets blytunge realiteter og uutholdelige letthet kjørt i betraktningskværna, og selv om skråblikket og humoren sitter løst er det alltid et bakteppe av alvor. Og vice versa.

Senjahopen sin første utgivelse, «Bli Med På Yttersia» kom i 2010, men det var først to år etterpå, når «Tåra, Pess og Blod» kom, at de virkelig beviste at de var «in it for the long run». Denne skiva høstet godord hos pressen nasjonalt så vel som nordpå, toppet av Dagbladet som klinte til med overskrifta «Senja«føkking»hopen ruler». I 2014 kom «Tida og Veien» med blant annet låten «Tell Øverbygd», en av hjørnesteinene i Ordentlig Radio sin musikkprofil. I 2016 kom «Himmel og Hav» som også høstet femmere og skryt over hele fjøla. 360-graders videoen til «Kjære Jenny» ble en skikkelig snakkis på sosiale media og den sterkt personlige og melankolske låten «1985» har ført til, i tillegg til Nitimen-besøk, mang en fuktig øyekrok.